Om å være to som skriver – Jørn Lier Horst og Thomas Enger

Samhold er en styrke. Å være sammen om å skrive gjør en mer fryktløs. Man kan sette seg større mål, utvide ambisjonene og sikte høyere. Å være sammen om noe gjør at man våger mer. Serien om Blix og Ramm er derfor skrevet på et stort lerret. Innsatsen deres er større, risikoene høyere og forbrytelsene mer utspekulerte.

I den nordiske krimsjangeren er det en lang tradisjon for at to forfattere skriver sammen, men å være to om å skrive en bok betyr ikke at det er halvparten så mye jobb – det er heller motsatt.

Kreativt samarbeid krever ekstra disiplin og er på samme tid en balansekunst. Deler av suksessen bak krimserien om politietterforsker Alexander Blix og nyhetsblogger Emma Ramm er at vi har forskjellige måter å skrive på, men at vi ikke er helt ulike, at vi kan være uenige uten å gå i konflikt, og at vi begge er åpne for at ting kan løses på andre vis, men heller ikke krever at noe skal forandres. Vi søker begge det Aristoteles kalte den gylne middelvei.

Vennskapet vårt går langt tilbake i tid. Bøkene brakte oss på mange måter sammen. Vi har utgitt krimbøker på det samme forlaget, og i løpet av årene har vi dratt nytte av hverandres bakgrunn og kunnskap om henholdsvis journalistikk og politiarbeid.

Når vi møtes snakker vi ofte om bøkene vi har lest siden sist, hva vi likte ved dem og hva vi ikke likte. Vi fant tidlig ut at vi har lik smak. Det var utgangspunktet til idéen om å skrive noe sammen. På hver vår kant hadde vi allerede suksess med bøkene våre og sto trygt i skrivingen. Det føltes spennende å utfordre seg selv med å gjøre noe nytt og annerledes, og det føltes helt naturlig at det skulle handle om en politietterforsker og en journalist – akkurat som vi var før vi ble forfattere.

Idéen kom for ti år siden, men å finne formen på hva vi skulle lage sammen tok lang tid. I de påfølgende årene diskuterte vi muligheter for historien og karakterene, før vi fant tiden til å realisere prosjektet.

I 2018 kom den første boka om Blix og Ramm ut.

Det var mye hardt arbeid, men det gikk overraskende bra, og vi var fortsatt venner da boka var ute. Selv om vi har forskjellige skrivestiler, snakker vi på en måte samme språk. Når én av oss synes en scene burde vært annerledes eller løst på en annen måte, har det vært unødvendig å argumentere eller forklare hvorfor. Å skrive sammen handler om å tenke sammen. Vi fant ut at vi har mye av den samme forståelsen for dramaturgi. Det var et slags tag team-samarbeid hvor vi var hverandres redaktører, og ved å skrive i hverandres tekster, møte hverandres språk, lærte vi mye om selve håndverket det er å skrive.

Nå som Offer er skrevet, har vi jobbet sammen på fem bøker. Intensiteten på bøkene øker stadig, og Alexander Blix har nå mistet alt – både jobben og datteren. Han blir holdt på avstand fra de tidligere kollegene i politiet, og da Blix blir kontaktet av en ukjent person som påstår å ha begått et drap som har hjemsøkt ham de siste to årene, står han alene. Samtidig jobber Emma Ramm på en sak der en mann er arrestert og mistenkt for drap, uten at det finnes et lik. De tidligere partnerne søker hjelp i hverandre, men da Blix’ fingeravtrykk blir funnet på det ene åstedet, frykter han at fortiden skal innhente ham. For i nåtiden finnes det et offer som har funnet en helt særegen form for terapi.

Offer er en kriminalroman om hvilke sår man bærer med seg i livet, og hva man velger å gjøre med dem.