– De kriminelle ser på Norge som et attraktivt marked
Diamant Salihus siste bok, «Når ingen lytter», fikk strålende mottagelse i Sverige da den kom ut i vår og ble særlig berømmet for sitt litterære driv og svært grundige research. Journalisten så seg nødt til å skrive bok da ingen andre gjorde det.
De siste årene har vi i Norge fulgt med fra sidelinjen på at gjengkriminaliteten i nabolandet vårt har økt i intensitet og voldelighet. Diamant Salihu er mannen som kanskje kjenner best til konfliktene og de involverte. Den prisvinnende journalisten har brukt utallige timer på å kartlegge de rivaliserende miljøene – det har resultert i boken «Når ingen lytter».
Kan du fortelle litt om bakgrunnen for boken, hvordan du kom over dette materialet?
Da det kom frem at fransk og nederlandsk politi hadde hacket Encrochat og fått tilgang til titusenvis av meldinger mellom kriminelle, innså jeg at dette var en svært spennende historie som noen sikkert kom til å skrive en bok om og filmatisere. Det viste seg imidlertid at at ingen andre hadde umiddelbare planer om å bruke stoffet, så da måtte jeg gjøre det selv. Jeg begynte med å sette meg inn i de omfattende utredningene og rapportene for å prøve å finne en tydelig storyline, og så tok jeg kontakt med politifolkene som i hemmelighet hadde jobbet med Encrochat fra begynnelsen. Det var ikke lett å få tak i alle sammen, men etter å ha holdt på i over et halvt år, hadde jeg jobbet meg ned sju-åtte nivåer fra de øverste sjefene til de mest interessante personene som gikk med på å la meg intervjue dem.
Hva har vært det vanskeligste i dette arbeidet? Du har intervjuet et enormt antall mennesker, men hvem fikk du ikke kontakt med?
Det har vært mange ulike hendelser, og forskjellige krypterte chatter. Det vanskeligste har vært å skildre hendelsesforløpet pedagogisk og med nærvær. Det er derfor jeg har lagt ned mye tid i dybdeintervjuer med politifolk og påtalemyndighetene, men også de kriminelle. Mange har jeg intervjuet mange ganger for å få så mange detaljer som mulig -- uten å risikere å avsløre kilden. Til sammen har det blitt hundrevis av intervjuer. Jeg forsøkte, men lyktes ikke, i å få kontakt med to veldig toneangivende kriminelle som var aktive i chattene på Encrochat. Den ene var den såkalte «Bokseren», som da satt arrestert i Spania. Den andre var Maximillian Rivkin – han som USAs regjering utstedte en belønning på fem millioner dollar på for å få tips som kunne lede til en pågripelse av han. Fra han har det vært helt stille, frem til i begynnelsen av november da han ble tatt mens han levde under en falsk identitet i Tyrkia.
Det rapporteres at Rawa Majid, «Den kurdiske reven», er arrestert – hva tror du kommer til å skje fremover? Har han en «kronprins»?
Flere kilder hevder at han ganske riktig ble arrestert i Iran. Andre hevder han er på frifot og ligger lavt for å omgruppere seg etter han måtte flykte fra Tyrkia hvor han havnet i en blodfeide med en tidligere venn. Jeg tror vi kommer til å høre mer fra ham, eller i det minste se spor etter ham og nettverket hans. Enten i voldshandlinger som skjer i Sverige eller narkotikatransporter som bærer signaturen hans – en rev med automatvåpen. Jeg frykter norske myndigheter også kommer til å se slike spor, ettersom de kriminelle jobber internasjonalt og ser på Norge som et attraktivt marked for narkotikasalg. Om han dør, kommer noen andre til å ta over så lenge etterspørselen etter narkotika er så høy som den er.
Enkelte har fremsatt analysen at Sverige var i en identitetskrise etter andre verdenskrig og ønsket å bøte på sin manglende deltakelse i kampen mot nazismen med å bli et slags «humanitært fyrtårn» ved å ta imot flyktninger i et stort antall – er det etterdønningene etter dette vi ser i dag?
Mange i Sverige, fra alle politiske partier, er i dag ganske enige om at vi har mislyktes med integrering, og at Sverige i sin ambisjon om å være et humanitært land ikke har klart å håndtere den omfattende segregeringen som har kommet i kjølvannet av migrasjonen. I dag ser vi resultatet i form av veldig segregerte boligområder og skoler, og en farlig polarisering av mennesker som kjenner på et «vi og dem». Det er dette vi må bryte opp i, og det kommer til å ta tid.
Bonnier Forlag har allerede fått meldinger fra norske fengsel som ønsker leseeksemplar av bøkene dine til sine bibliotek. Får du tilbakemeldinger fra noen av de kriminelle aktørene som har lest? Kjenner de seg igjen i din fremstilling?
Begge bøkene mine ligger på topplistene hos lignende svenske institusjoner. Jeg har bygget en høy grad av tillit i faget mitt gjennom at de jeg intervjuer – både dømte og etterlyste kriminelle, men også politifolk – synes at jeg skildrer virkeligheten deres på et balansert og saklig vis.
