Redaktøren anbefaler: «Taper»

Taper handler om Martyboy97 som flytter hjem til Tromsø etter et mislykket studieopphold i Oslo. Her skal han bo i det tomme barndomshjemmet mens han tar opp fag. Han har et håp om å få tilbake et slags sosialt liv, da han siden barndommen har hatt en opplevelse av at vennene forsvinner en etter en. Som han formulerer det selv:

«Mens jeg satt der tenkte jeg på hvor mye jeg hadde jobbet for å forbedre meg siden tenårene. Jeg hadde prøvd så hardt å bli mer positiv, mer vanlig, mer likbar. Allikevel føltes det som jeg alltid hang litt etter, alltid sto litt utenfor. Kanskje jeg bare manglet noe, hva enn som gjør at folk liker folk. Hva enn som gjør at de vil være med dem, sende dem meldinger, bli bedre kjent med dem og være glad i dem.»

Noe av det som har gjort mest inntrykk på meg er når vi får innblikk i Martyboy97s nettvaner. Han leser i forumer for ensomme, men vil ikke delta fordi han ikke vil være den eneste som trekkes inn i det, og lytter til sanger som er mikset slik at de skal høre ut som om de kommer fra et annet rom i huset, med titler som «Blue Jeans by Lana Del Rey, but you’re alone in the bathroom at a high school party». Gjennom hans evinnelige søken etter noe som kan holde på interessen hans og fri ham fra ensomheten, om bare for en liten strøm, får leseren følelsen av at det er en stor industri som retter seg mot de mange ensomme i verden. Her er et sitat fra romanen:

«Etterpå ble jeg sittende og bla gjennom videoer av pene jenter som hvisket, trommet med neglene, eller krøllet plastfolie inn i en mikrofon. Videoene hadde hundretusenvis av visninger, av og til millioner. De snakket til deg ømt og omsorgsfullt og sa «god natt min lille fitteprins» eller lignende, som om du ikke var en av hundre tusen. Det skulle visstnok være avslap­pende. Jeg tenkte at folk ikke akkurat hadde lyst til å forelske seg i en video, men etter lenge nok blir man desperat nok. For noen var det måneder, for noen var det år, for noen handlet det om å innbille seg at de noensinne hadde opplevd hvordan det føltes å kysse et annet menneske. Eller å dele sine innerste følelser med noen andre enn et anonymt internettforum, å klemme noen andre enn foreldrene sine.»

Taper er en viktig og interessant debutroman av flere grunner. Den har en tematikk som ser ut til å bli stadig mer aktuell, nemlig ensomhet blant unge menn, og den er skrevet i et idiosynkratisk språk, nemlig hovedkarakterens eget, med bevisste feil når det kommer til både ordvalg, bøyinger og iblant stavemåte. Leseren sitter igjen med følelsen av en oppriktig henvendelse, som er inderlig, tungsindig og rasende, og med en svart fandenivoldsk humor.

Når mannlig ensomhet behandles litterært, følger man ofte mer ekstreme karakterer. I Taper følger vi derimot en ung mann som vil kunne virke gjenkjennelig for mange.