Mellom linjene med Santa Montefiore
Santa Montefiore gjør det så fint som mulig rundt seg når hun skriver, så hun ikke skal bli fristet til å forlate skrivebordet. Det har resultert i en ny roman som nå er ute på norsk, og som har fått tittelen Vent på meg.
– Hvordan velger du tittel på romanene dine?
– Noen ganger kommer tittelen nesten av seg selv. Det kan være et uttrykk eller en frase fra boken, som for eksempel «Distant Shores» («Arven etter Deverill» på norsk) og «The Secret Hours» («Den glemte Deverill» på norsk), eller det kan være knyttet til tematikken, som i «The Butterfly Box».
Andre ganger er det skikkelig vanskelig, og det hender at jeg ikke klarer å komme på noe. Da sparrer jeg med forleggeren min. Sammen kaster vi fram mange ulike forslag, og klarer til slutt å lande på noe som fungerer. Det skjedde med «Songs of Love and War» («Deverillslottets døtre» på norsk).
Når det gjelder den nyeste boken, «Vent på meg», så er det tittelen på diktet i romanen, så den var enkel.
– Er det en boktittel (av en annen forfatter) som du liker spesielt godt?
– «Tender is the Night» av Scott Fitzgerald. Jeg syns nesten alle titlene hans er vakre.
– Hvis du måtte være på en øde øy en måned, og bare fikk lov til å ta med deg en av karakterene fra forfatterskapet ditt, hvem ville du velge, og hvorfor?
– Hvis jeg skal overleve sammen med vedkommende en hel måned, må det være en av heltene mine! Den første som slår meg, er Rubert Dash i «Vent på meg». Han er selvsagt både pen og sexy, men han har også dybde, og er i tillegg nysgjerrig og overbevisende. Det ville aldri blitt kjedelig sammen med ham.
– Boken du ville reddet ved en brann.
– Eckhart Tolles «En ny jord». Den boken endret livet mitt.
– Har du et favorittdikt/sitat, i så fall hvilket?
– Jeg er veldig glad i diktet «Stå ikke ved min grav og gråt over meg» av Mary Elizabeth Frye.
– Den første leseopplevelsen din – kan du huske hva det var, og hva slags inntrykk historien gjorde på deg?
– Jeg kan ikke huske den aller første, men det var sannsynligvis en Ole Brumm-bok eller «Det suser i sivet». Jeg elsket bøker om dyr og skildringer av natur. Jeg syntes det var helt fantastisk å dykke ned i fantasien og få lov til å leve i verdener som var helt forskjellig fra min egen.
– Hvordan bestemmer du hvilke navn karakterene dine skal ha?
– Dette er en veldig viktig del av arbeidet med en bok, for hvert enkelt navn har en energi, og det er viktig at den samsvarer med karakterens natur. Noen navn er svake, andre er sterke, noen er fargerike, andre er bleke. Dickens var veldig god til å velge navn. Det hender jeg bytter navn på en karakter når jeg er kommet halvveis i romanen, og da forandrer det følelsen for den karakteren totalt.
– Når visste du at du ville bli forfatter?
– Helt fra det øyeblikket jeg var i stand til å holde i en blyant, visste jeg at jeg ønsket å uttrykke meg gjennom å skrive. Men det var ikke før langt senere – da jeg var i begynnelsen av tjueårene – at jeg skjønte at jeg faktisk kunne leve av å være forfatter.
– Har du noen skriveritualer?
– Jeg lager en spilleliste med inspirerende musikk, vanligvis filmmusikk, ettersom jeg ikke ønsker å synge med. Så tenner jeg lys, og gjør stedet der jeg skriver så koselig og innbydende som mulig. Friske blomster og en vakker kopp til teen min hører også med. Jeg vil at det skal være så fint rundt meg at jeg ikke ønsker å reise meg fra stolen igjen.
– Kan du kort beskrive din nyeste bok?
– «Vent på meg» er en fortelling som foregår på to tidsplan, med handling fra Cornwall på slutten av 1930-tallet, og både Cornwall og London på 1980-tallet. Bakteppet er andre verdenskrig, med en kjærlighetshistorie sentralt i handlingen, og femti år senere møter vi en mann som leter etter den personen han tror han var i fortiden.
– Hvilken matrett og/eller drikke vil du anbefale som følge til «Vent på meg»?
– Jeg tror det må bli te og kake. Enten Victoria sponge cake eller en av disse kakene folk likte å spise på 30- eller 40-tallet. (For å være helt ærlig, så er kaker mitt førstevalg som følge til alle bøker!)
