Mellom linjene med Natasha Lester
Natasha Lester er aktuell på norsk med romanen Alix St. Pierres tre liv (oversatt av Ina Bakke Kickstat), og i dette intervjuet får du blant annet vite hva Natasha er avhengig av for å kunne skrive.
- Hvordan valgte du boktittelen Alix St. Pierres tre liv?
- Jeg valgte den egentlig ikke! Jeg hadde en annen tittel i tankene, men jeg er nødt til å ha en tittel som de tre forleggerne mine i Australia, USA og Storbritannia er enige i. Det var den amerikanske forleggeren som foreslo «Alix St. Pierres tre liv», og med en gang hun sa det, visste jeg at den passet perfekt.
- Hvis du måtte være på en øde øy en måned, og bare fikk lov til å ta med deg en av karakterene fra forfatterskapet ditt - hvem ville du velge, og hvorfor?
- Her skal jeg være veldig frimodig og si Anthony March fra Alix St. Pierres tre liv. Hvis du har lest romanen, skjønner du hvorfor!
- Boken du ville reddet hvis det brant?
- Jane Austens Overtalelse. Det er min absolutte favoritt.
- Har du et favorittsitat?
- «Lev et rutinemessig og velstrukturert liv, sånn at du kan overdrive og være original i arbeidet ditt» er et sitat av Gustav Flaubert, og det beskriver mitt velorganiserte liv og min veldig kaotiske kreativitet på en perfekt måte. Uansett hva som skjer, så klarer jeg aldri å tilpasse skriveprosessen min til regler og disiplin. Jeg liker dette sitatet så godt fordi det får meg til å føle at mangelen på orden faktisk er avgjørende for å gjøre en god jobb.
- Hva var den første leseopplevelsen din, og hva slags inntrykk gjorde historien på deg?
- «Jane Eyre» av Charlotte Brontë. Jeg leste den da jeg var i tolvårsalderen, og det var første gang jeg forsto hva ordet lidenskap betydde. Før «Jane Eyre» var det bare et ord, men etter å ha lest boken ble det noe jeg lengtet etter å oppleve! Jeg pleier å spøke med at min forkjærlighet for mørkhårede helter kan spores tilbake til min forelskelse i Edward Rochester.
- Hvordan bestemmer du hvilke navn karakterene dine skal ha?
- Det er magefølelsen som avgjør, for navnet må høres riktig ut. I tillegg bruker jeg databaser med fødselsattester fra den tidsepoken jeg skriver, fra for å sjekke de mest populære navnene på den tiden. Det bruker jeg også som inspirasjon i valg av navn.
- Når visste du at du ville bli forfatter?
- Som barn satt jeg alltid med nesa i en bok. Først var det Enid Blyton, så gikk jeg over til Nancy Drew, for så å gå videre til Judy Blume, og også «Sweet Valley High»-bøkene av Francine Pascal. Innimellom disse leste jeg klassikere, som for eksempel «Småfrøkner» av Louisa May Alcott.
Hver gang jeg forsvant inn i en fortelling, lurte jeg på hvordan det føltes å klare å framkalle så sterke følelser hos leserne. Jeg tenkte at det ikke kunne finnes noe mer fantastisk enn å vite at ordene du har skrevet, blir omdannet til en egen verden når de kom inn i leserens hode, at de karakterene du har funnet opp, blir levende mennesker, at de gledene og sorgene du beskriver blir forvandlet til ekte følelser hos dem som leser.
- Har du noen skriveritualer?
Jeg er avhengig av å ha en kopp te på skrivebordet, at internett er skrudd av og at det er helt stille i huset. Jeg liker ikke å skrive hvis det er folk rundt meg.
- Hva skriver du på nå?
Jeg skriver på en fortelling som foregår på 1970-tallet, og som handler om en motelegende som forsvant og bare etterlot seg en hvit silkekjole og et spørsmål: Hva skjedde med Astrid Bricard?
- Hvilken matrett og/eller drikke vil du anbefale som følge til Alix St. Pierres tre liv?
Det må bli to av Alix’ favoritter: sjokoladeterte og cocktailen French 75!
