Mellom linjene med Lucy Clarke

– Hvis du måtte være på en øde øy en måned, og bare fikk lov til å ta med deg en av karakterene fra forfatterskapet ditt, hvem ville du velge, og hvorfor?

– Jeg ville tatt med meg Felix fra Skjebneøya. Det må bli ham fordi han er flink til å fange fisk med spyd, er usedvanlig pen og har bevist at han har det som skal til å overleve på en øde øy (vel, helt til det med haien, men la oss ikke snakke om det nå …)

– Har du noen skriveritualer?

– Jeg foretrekker å skrive førsteutkastet for hånd. Det er noe med enkelheten ved et blankt ark og en blyant som ser ut til å utløse kreativiteten min på en måte en pc ikke klarer. Jeg liker også godt å skrive til musikk, og jeg har noen spesielle plater jeg hører på som hjelper meg å komme inn i karakterens tenkemåte, eller få frem en stemning i en scene.

Mitt favoritt-skrivested er familiens strandhytte, hvor det ikke er internett, og der jeg kan sitte helt i ro og la blikket hvile mot horisonten til ordene kommer.

– Hvordan jobber du med å finne tittel til bøkene dine?

– Jeg har som mål å ha en arbeidstittel før jeg begynner å skrive, for det hjelper meg å komme inn i stemningen og tonen i romanen. Noen ganger må imidlertid tittelen endres til slutt, og i de tilfellene skriver jeg ut manuskriptet og går gjennom det med en markeringspenn, i og med at tittelen vanligvis er gjemt et sted i den fortløpende teksten.

– Fins det en boktittel (av en annen forfatter) som du liker spesielt godt?

– Jeg syns Ruth Wares tittel «One By One» («En etter en») er briljant. Den er enkel, men samtidig truende – perfekt for en psykologisk thriller.

– Boken du ville reddet ved en brann.

– Maggie O’Farrells memoarer Jeg er, jeg er, jeg er.

– Har du et favorittdikt/sitat, i så fall hvilket?

Even
After
All this time
The Sun never says to the Earth,

"You owe me."

Look
What happens
With a love like that,
It lights the whole sky.

Hafez

– Den første leseopplevelsen din – kan du huske hva det var, og hva slags inntrykk historien gjorde på deg?

– Jeg elsket «Matilda» av Roald Dahl. Det var en av de første bøkene jeg leste selv, og det var helt fantastisk å forsvinne inn i det magiske universet til Roald Dahl.

– Hvordan bestemmer du hvilke navn karakterene dine skal ha?

– Jeg har en navnebok som jeg slår opp i når jeg ikke klarer å finne på nye navn. Jeg har også en liste bakerst i notatboken med navn jeg hører, og som jeg kan konsultere når jeg leter etter navn på en karakter. Mest av alt handler den prosessen om instinkt. Noen ganger, når jeg sliter med å levendegjøre en karakter, bytter jeg navn og ser om det hjelper for å finne karakterens stemme.

– Når visste du at du ville bli forfatter?

– Jeg skjønte det da jeg var i tjueårene og var ute og reiste. Da brukte jeg mye tid hver dag på å skrive reisedagbok. Jeg visste at jeg ikke kom til å gå tilbake til jobben i reklamebransjen: Jeg ville skrive. Så da jeg kom hjem, gikk jeg på biblioteket og lånte alle bøkene som handlet om «hvordan skrive en roman», for å forsøke å finne ut hvordan forfattere jobbet med å bygge opp historier. Det tok meg fem år med skriving og læring – og en stor bunke refusjonsbrev – før jeg signerte min første bokkontrakt med HarperCollins.

– Kan du beskrive den nye boken som nå er ute på norsk?

– «En av oss jentene» handler om en vennegjeng som leier en villa på en øde klippe på en pittoresk gresk øy for å feire at Lexi skal gifte seg. Langhelgen begynner med solbrente dager og nattlige svømmeturer – men ender med et drap.

– Hvilken matrett og/eller drink vil du anbefale som følge til din nyeste bok?

– Et bord fylt med tzatziki, glinsende oliven, gresk salat og grillet fisk. Og et glass eller to med ouzo for de modigste!

En av oss jentene er oversatt til norsk av Helene Limås.