Kan det komme noe godt ut av traumer?

Meg Arroll er britisk psykolog og forfatter av boka Små traumer. Hun demonstrerer hvordan selv små traumer kan få ny mening ved å sammenligne det fysiske immunsystemet med det hun kaller «det psykologiske immunsystemet».

Det fysiske immunsystemet og «det psykologiske immunsystemet»

Når vi blir voksne, består det fysiske immunsystemet vårt av den naturlige immuniteten vi ble født med, og den opparbeidede immuniteten vi får over tid. Vårt naturlige immunsystem er innkodet i genene våre, men de må slås på og fininnstilles som en respons på alle de mikrobene som omgir oss i den naturlige verdenen. Dette er grunnen til at vi oppmuntrer barna til å leke ute, samhandle med andre og i det hele tatt la dem hoste litt, bli forkjølet og utsatt for bakterier. Disse patogenene vil utløse en immunrespons slik at vi i framtiden vil ha antistoffer nok til å kunne bekjempe større trusler. Immunsystemet vårt har i bunn og grunn tilpasset seg omgivelsene fordi det måtte avverge noen angrep. Det ville ikke ha vært like robust hvis det hadde unngått enhver fare der ute.

Det psykologiske immunsystemet fungerer på nøyaktig samme måte. Vi har alle et naturlig overlevelsesinstinkt i form av en innebygget stressrespons helt fra fødselen av. Men dette er et ganske grovt redskap, og over tid lærer vi andre mestringsmekanismer som hjelper oss med å manøvrere gjennom livets utfordringer og problemer. Det er bare mulig hvis det psykologiske immunsystemet vårt må gå til kamp mot en trussel – for eksempel å høre noen si «nei» i barndommen. For barnet kan dette føles uutholdelig og resultere i tårer eller raserianfall, men denne erfaringen vil styrke det psykologiske immunsystemet når den finner sted i et kjærlig og støttende miljø. Senere i livet vil grensene føles trygge og bli respektert, og ikke oppleves som angrep, ettersom vi har kunnet utvikle det Arroll kaller emosjonelle antistoffer. I eksemplet over med et barn som ikke får akkurat det det ønsker seg når det ønsker seg det, er grensen et psykologisk patogen som opptrer i et trygt og sikkert miljø, og det er dette som er forskjellen mellom små traumer som er skadelige, og små traumer som kan hjelpe barnet gjennom livet. Dette er også grunnen til at noen mennesker framstår som godt rustet til å mestre de avgjørende livshendelsene vi før eller senere stilles overfor.

Emosjonelle antistoffer

Ingen av oss kommer uskadd gjennom livet, men det virker alltid som det finnes noen som kan ri av enhver storm, folk som alltid får spørsmålet: «Hvordan klarte du det?» når de har kommet seg gjennom noe som virker helt uutholdelig. Talløse artikler i magasiner, selvbiografier og livshistorier på TV forteller om folk som har utholdt enorme traumer og kommet ut på den andre siden i god behold. Hvis du ser litt nøyere på disse ekstremt personlige historiene, er det ikke bare de som har opplevd alvorlige traumer som kommer ut av dem med et stoisk og jordnært perspektiv, men også de som har opplevd tallrike mindre, men likevel ikke ubetydelige psykologiske skrammer og slag opp gjennom livet. For disse menneskene har erfaringene med små traumer fungert som emosjonelle antistoffer som har beskyttet dem når de sto ovenfor avgjørende livshendelser.

Kan små traumer «vaksinere» oss mot emosjonelle traumer? Når det er snakk om alvorlige virus og patogener, for eksempel meslinger, kusma og røde hunder, immuniserer vi barna med en vaksine som imiterer virusinfeksjonen. Dette er måten vaksiner fungerer på. Vi får en lite dose patogener slik at immunsystemet skal sette i gang en respons og utvikle antistoffer, det vil si bygge en del av en «immunmuskel». Antistoffene er en intern miniatyrhær som husker og utvikler en strategi for hver inntrenger, og som vet hvordan den skal beseire trusselen når den møter den igjen. På samme måte kan små doser av utfordrende erfaringer eller prøvelser oppføre seg som emosjonelle vaksiner, som gir oss viktige mestringsstrategier og hjelper oss med å håndtere større livshendelser i framtiden.

Dette er grunnen til at Meg Arroll mener at det er så viktig å undersøke de små traumene, for emosjonelle vaksiner bør være små eller mellomstore, på samme måte som en fysiologisk vaksine etterligner viruset, uten å gi oss en full infeksjon. Vi klandrer ofte oss selv for «å mislykkes» når vi i egne øyne oppfører oss dårlig og avviser andre, men når vi lærer oss å betrakte disse feilene som nødvendige for å bygge opp et psykologisk immunforsvar, kan vi være rausere mot oss selv. Ved å oppfatte negative hendelser som emosjonelle vaksiner er det mulig å hente ut noe positivt fra vanskelige erfaringer og styrke våre emosjonelle antistoffer.

Motstandsdyktighet som mestringsstrategi

Kall det gjerne motstandsdyktighet. Men begrepet motstandsdyktighet dreier seg ikke bare om å slå tilbake, uten selv å være påvirket – det å bygge et sterkt og motstandsdyktig immunsystem betyr snarere å ha utviklet personlige mestringsstrategier som hjelper deg å mestre framtidige vanskeligheter i livet. Det er uunngåelig at vi opplever utfordringer i livet. Vi vil miste noen vi elsker, kanskje en relasjon vil gå i stykker eller ebbe ut.

For å ri av disse stormene kan vi med å undersøke de små traumene våre og bli klar over disse enestående konfliktpunktene og triggerne, og la disse angrepene bli til våre egne emosjonelle antistoffer.