– Hvordan skulle jeg videreformidle familiens historie?

Som 40-åring ble Turtschaninoff plutselig den eldste gjenlevende i slekten. Det inspirerte henne til å skrive den kritikerroste romanen Arvejord.

Forfatteren sitter på en kafé i Oslo og reflekterer tilbake på hvordan hun fikk ideen til boka. Arvejord høster fantastiske anmeldelser verden over, og Norge er intet unntak. Steinar Brandslet i Stavanger Aftenblad har trillet en sekser på terningen, og er usikker på om han kommer til å lese en bedre bok i år.

– Det er helt utrolig med slike tilbakemeldinger. Jeg kan nesten ikke tro det, sier finlandssvenske Turtschaninoff om mottakelsen av Arvejord.

Sårbar arv

Boken er en hyllest til forfedrene våre, til de som har vært her før oss, til jorden vi har arvet og til alle naturens skapninger. Samtidig er Arvejord en advarsel om hvor skjør og sårbar denne arven er. Den er en innstendig bønn om at vi tar ansvar og bevarer jorda, arvejorda, til de som kommer etter oss.

– Jeg nevner aldri ordet «klimakrise», men det er mye som kan leses mellom linjene. Her er det opp til hver enkelt å tolke og gjøre opp sin mening, sier Turtschaninoff.

Fortelleren vi møter i begynnelsen av Arvejord er en kvinne som har mistet moren sin. Hun har bodd i storbyen og knapt ofret slekt, opprinnelse og det gamle gårdsbruket på bygda en tanke. Men så er hun plutselig eldste ledd i slekten.

– Ja, høres det kjent ut? Jeg har trukket fram visse elementer fra mitt eget liv, og deretter utviklet en historie hvor det meste er ren fiksjon. Min forhåpning er at mange vil kjenne seg igjen i boken, og at den vil sette i gang tankeprosesser, sier forfatteren.

Utgis i 23 land

Turtschaninoff brukte ett år på å gjøre research til boken. Arbeidet var både krevende og spennende.

– Jeg leste tett opp mot hundre bøker, og jeg fikk tilsendt nye fra biblioteket hver eneste uke. Det var fantastisk å kunne fordype seg i hvordan man levde i tidligere århundre. Samtidig var det utfordrende. Jeg ville jo gjerne at alt skulle bli riktig.

Det var ingen grunn til bekymring. Arvejord er hittil solgt til 23 land, noe som er svært imponerende.

– Azerbaijan var første land ut, og det i seg selv var overraskende. Man skulle jo tro at kulturen der er nokså forskjellig fra den finske? Deretter har det kommet mange andre etter. Jeg er svært takknemlig.

Med Arvejord greier Turtschaninoff det kunststykket å fortelle en så lokal historie at den blir global.

– Det har vært mye hardt arbeid, og samtidig skremmende å kaste seg inn i en ny sjanger og målgruppe. Derfor føles det ekstra godt at boken tas så godt imot av leserne, sier hun.

Lever i nuet

Etter at foreldrene døde, er Turtschaninoff opptatt av å leve her og nå. Det innebærer også å ta flere sjanser.

– Min far snakket alltid om det han skulle gjøre senere i livet. Han snakket varmt om pensjonisttilværelsen og alt han skulle gjøre da, flytte til skjærgården for eksempel. Så døde han plutselig 52 år gammel. Det ble ikke noe «senere».

Hun jobbet i mange år i radio og som frilanser. Farens død inspirerte henne til å si opp strøjobbene og bli forfatter på heltid.

– Det er klart at det var skummelt, men vi har bare ett liv og må gjøre det beste ut av det. Og vi er ikke garantert at det vil bli noe «senere». Derfor må vi leve hver eneste dag til det fulle, sier Turtschaninoff.