– Jeg må tilstå at jeg nok har hatt noen hull i historie- og geografikunnskapene. Da jeg gikk på skolen var jeg mer opptatt av matte og universet og Ibsen og Star Trek, så jeg har måttet lese meg opp igjen på mye av det andre senere ... Men jeg synes det er pinlig når jeg bommer på spesielt viktige historiske hendelser, sier Anne Lene Johnsen.

Hun er ikke alene om å ha noen pinlige kunnskapshull. De aller fleste har glemt både det ene og det andre etter 12 års skolegang. Johnsen har den siste tiden stilt kjente og ukjente noen kontrollspørsmål fra skolefagene, og det er mange som er usikre på hvem som var statsminister under krigen eller hva fotosyntesen egentlig er for noe.

Vaksine mot fake news

I Johnsens nye bok Det kunne jeg jo før! har hun samlet alt vi burde ha husket fra skoletiden. Fordelt på de klassiske skolefagene norsk, geografi, historie, samfunnsfag, matematikk, KRLE og naturfag går hun gjennom grunnleggende allmennkunnskap voksne mennesker bør kunne.

-Vi trenger kunnskap for å fungere som mennesker og samfunn. Vi trenger å forstå sammenhengene rundt oss og hvordan vi manøvrerer i verden for å kunne samarbeide, utvikle oss og skape en bedre verden, sier Johnsen.

Hun mener at et felles kunnskapsgrunnlag er som en vaksine mot fake news.

-I en tid der sannheten stadig utfordres, og det florerer med feilaktige og potensielt farlige påstander, er det desto viktigere at vi har en kjerne av felles viten.

Hjernens jobb er å sikre overlevelse

Selv om et felles kunnskapsgrunnlag er viktig for et velfungerende samfunn, er det ikke så rart at vi glemmer en del. Det er nemlig helt normalt for hjernen å glemme.

- Hjernens jobb er å sørge for at vi overlever, og den trenger ikke bruke energi på ting som ikke er viktig for dét. Det er også lettere for oss å huske helheter enn detaljer. Møter du på et rovdyr i skogen er det viktigere at du vet om det er et dyr som kan drepe deg eller ikke, enn at du husker det latinske navnet, sier Johnsen.

Unngå stress

Til tross for hjernens tilkortkommenheter i møte med pensum, finnes det håp for de glemsomme. Johnsen forteller at det er viktig å konsentrere seg i innlæringsøyeblikket for å kunne huske, og de fleste har nok hatt noen timer på barneskolen da konsentrasjonen ikke var på sitt høyeste.

-Stress er heller ikke bra for hukommelsen, hverken for å lære nye ting eller huske ting vi har lært før. Mange har opplevd å få mer «hjernetåke» under pandemien, og det kan være både på grunn av stress, og at vi har fått forskjøvet tidsoppfatningen vår og har hatt færre, eller andre, sosiale kontaktpunkter enn før, noe som kan påvirke hvordan vi tenker og husker. Vi har ikke de samme knaggene å «henge» ting på.

Ni tips til bedre hukommelse

I tillegg til å gi en kjapp innføring i det vi alle burde huske fra skoletiden, byr Det kunne jeg jofør! på ni tips for å huske bedre.

- For å kunne huske ting senere, må du lagre informasjonen på en måte som gjør at du kan hente den fram igjen. Bruk gjerne memoreringsteknikker, og flest mulige sanser: Skriv for hånd, snakk høyt med deg selv, forklar til andre. Så er det også slik at jo mer du lærer, desto lettere blir det å lære enda mer, for da har du enda flere knagger og sammenhenger å koble ny læring til, forteller Johnsen.

I boka byr hun på enda flere hukommelsestriks, for at skolepensumet skal sitte denne gangen.