Hennes siste fantastiske dager: En fortelling om tap og gjenoppdagelse

Anne B. Ragde trenger ingen lang introduksjon. Etter debuten i 1986 har hun etablert seg som en av Norges mestselgende forfattere, kjent for sitt rike språk og gripende historier. I sin nyeste bok, Hennes siste fantastiske dager, deler Ragde en personlig og kraftfull fortelling om en livsforandrende hendelse som rammet henne i juli 2019 – et hjerneslag som momentant rev bort alt hun hadde tatt for gitt, inkludert språket, selvtilliten og evnen til å uttrykke seg.

Romanen tar oss med på en reise gjennom Ragdes kamp for å finne tilbake til seg selv, både fysisk og psykisk. Handlingen utspiller seg over en sommer, men vi får også et innblikk i hennes barndom, ungdom, voksenliv, forfatterkarriere, reiser, vennskap og familieliv.

Historien åpner med at Anne B. Ragde opplever de første symptomene på hjerneslaget mens hun knytter skoene i yttergangen – en enkel, hverdagslig handling som raskt eskalerer til noe langt mer alvorlig. Dagen etter slår slaget til for fullt:

«Hun forsøkte å støtte seg opp på albuen i senga, men skalv slik at hun traff madrassen med albuen spisst fremfor seg og ble liggende, med kinnet klint hardt ned i puta. Klint hardt, fordi det kom så bardust, dette at hun ville til høyre. Med alt. Blikket, hendene, beina, selve kroppen, tærne, pusten, alt sa høyre.»

Ragde beskriver hvordan hun etter hvert klarer å komme seg ut av sengen, men følelsen av tomhet er overveldende. Hun hører hunden sin, Mille, klynke utenfor soveromsdøren, og en ukontrollerbar trang til å kle på seg og komme seg ut tar over:

«Jeg skal fortelle deg hvorfor. Fordi du ville leve, enkelt og greit, fordi du skjønte at du var helt på nippet av livet.»

Mens Ragde sleper seg langs bilpansere i Fjordgata i Trondheim, er det noen som til slutt forbarmer seg over henne. Men hun vet ikke hvem hun er – ikke en gang at hun er Anne B. Ragde, en kjent forfatter. Verden er tom, og hun følger bare etter Mille:

«’Hallo? Det er Anne B. Ragde, er det ikke?’ Hun verken svarte eller kikket i retning der stemmen kom ifra. Anne B. Ragde. Hva betydde det.»

Etter å ha blitt innlagt på St. Olavs hospital og senere overført til et rehabiliteringssenter utenfor Trondheim, begynner Ragde langsomt å finne tilbake til seg selv. Gjennom lesing av sine egne bøker, spesielt en av barnebøkene hun har skrevet, gjenoppdager hun sitt eget språk og sin egen stemme.

Tap av identitet er et av de sentrale temaene i romanen. Ragde stiller spørsmål som: Hvem er vi hvis vi selv ikke husker det? Hvordan gjenoppretter vi forbindelsen til vårt tidligere jeg? Og er det i det hele tatt mulig? Fortellingen veksler mellom et «jeg» og et «hun», noe som reflekterer Ragdes indre kamp med identitet og selvforståelse – hun er både aktør og observatør i sitt eget liv.

Selv om temaet er alvorlig, er Hennes siste fantastiske dager fylt med lys, humor og livsglede. Romanen utforsker hvordan litteraturen kan være en kraftfull vei til selvforståelse og helbredelse. Med en balanse mellom mørke og lys, alvor og humor, er dette en fortelling om livets sårbarhet og styrke, fortalt med en stemme som er både snerten og rørende.