Har skrevet Sveriges beste feelgood-bok
«Sannheten som østersjenta» av Caroline Säfstrand er kåret til Årets feelgood-roman i Sverige. – Det betyr svært mye, sier en glad og stolt forfatter. Både denne og flere av forfatterens tidligere romaner er utgitt på norsk.
– Gratulerer som vinner av Årets feelgood 2023. Hva betyr denne prisen for deg?
– Den varmer i hjertet og gir inspirasjon til å fortsette å skrive! Som forfatter utsetter man seg for en berg-og-dal-bane av følelser, og å vinne denne prisen er en av toppene. Det er utrolig morsomt at både leserne og juryen har likt det jeg har gjort.
– Hvordan fikk du ideen til Sannheten om østersjenta?
– Ideen fikk jeg da jeg satt på toget fra Stockholm til Helsingborg, der jeg bor. Jeg satt og leste i et gratis magasin som var om bord i toget, og festet meg ved en artikkel med tittelen «Skandinavias eneste østersdykkerske». Den handlet om en kvinne som dykker etter ville østers – et fysisk hardt og veldig spesielt yrke. Allerede da jeg leste ordet «østersdykkerske», begynte forfatterhjernen å jobbe, og da toget stoppet på min stasjon, hadde jeg gjort notater om karakterene og fortellingen. Da var det bare å sette i gang å skrive. Hadde jeg ikke begynt å bla i det magasinet, hadde jeg aldri skrevet denne boken!
– Du debuterte i 2014, og har siden skrevet en rekke feelgood-bøker. Hvordan har sjangeren utviklet seg i Sverige i løpet av disse årene?
– Ettersom feelgood ikke var noen etablert sjanger på den tiden jeg debuterte, pleier jeg å si at det var sjangeren som valgte meg, og ikke omvendt. Siden den gang har feelgood-sjangeren eksplodert i Sverige, og den har veldig stor bredde. Feelgood rommer alt fra den romantiske komedien til de dypere fortellingene.
– Hvorfor tror du feelgood bare blir mer og mer populært blant leserne?
– Jeg tror det er fordi det er en sjanger som både underholder og berører. Den får leserne til å le, gråte og føle. For leseren er det også oppmuntrende å oppleve hvordan karakterene gjennomgår en positiv utviklingskurve, at de klarer å komme over hindre og rydder i den bagasjen de bærer med seg. Dette kan vekke tanker og innsikter hos en selv, noe jeg får mange tilbakemeldinger om at leserne setter pris på.
– Hva mener du en god feelgood-roman bør inneholde?
– Karakterer som trer levende fram mellom boksidene og som griper tak i leseren, i tillegg til miljøer som går rett inn i hjertet – og en håpefull slutt. Nettopp det at det slutter med håp, er viktig i en feelgood-bok, og en stor grunn til at sjangeren er blitt så populær, tror jeg.
– Har du noen forbilder innenfor feelgood-sjangeren?
– Bøker som gjør meg varm om hjertet og som har inspirert meg, er blant annet Den lille bistroen i Bretagne av Nina George. Jeg elsker hennes litt skakkjørte karakterer. Søstrene fra Toscana av Lori Nelson Spielman elsker jeg alt ved! Nylig leste jeg Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin, og den seilte opp som en storfavoritt.
– Følger du noen bestemte rutiner når du skriver?
– Jeg står opp tidlig om morgenen, gjemmer mobilen og skriver. I intensive perioder med råmanus og redigering kan jeg jobbe sju dager i uken, men ikke hele dager.
– I din nyeste roman, Låt mig berätta allt (som kommer på norsk neste år), vender du tilbake til øya Ven, som vi ble kjent med i Den hemmelige ingrediensen. Hva er det med denne øya som fascinerer deg?
– Det første man ser når man nærmer seg med ferja, er de bratte klippene som omgir øya og det pittoreske havneområdet med sjøboder og brygger. Dramatikk blandes med idyll. Det er et veldig spesielt sted: få bilveier, fantastisk natur, mange småbedrifter som produserer egne delikatesser, spennende historie. Det kjennes virkelig som om man stiger inn i en egen verden når man går i land her.
– Låt mig berätta allt er første del i en ny serie, «Hemligheternas ö», hvor finner du ideene til bøkene i denne serien?
– Jeg fikk ideen da jeg leste en artikkel om et forskerteam ved Columbian university som forsker på emnet hemmeligheter. I en av studiene kom de fram til at alle mennesker bærer på 13 hemmeligheter, hvorav fem er så hemmelige at vi ikke forteller om dem til noen. Den setningen trigget i gang historien bak Låt mig berätta allt og vekket ideen om en serie – en serie som riktig nok kommer til å bestå av frittstående historier, men som har en felles gjenkjennelig ramme.
Sannheten om østersjenta er oversatt til norsk av Kristin Valla.
