Frankofil forfatter med nese for glemte kvinner
En av personene vi blir kjent med i Natasha Lesters nye roman, Den hemmelige gaven, er Catherine Dior. Hennes berømte designer-bror kalte opp en parfyme etter henne, men de færreste kjenner til de bragdene «Miss Dior» utførte under andre verdenskrig.
Natasha Lester gjør det samme i Den hemmelige gaven som hun har gjort i sine tidligere romaner: Hun tar utgangspunkt i virkelige hendelser og personer med andre verdenskrig som bakteppe, og fletter inn en spennende historie fra nåtid der trådene til slutt nøstes opp på en overbevisende måte.
Ideen til Den hemmelige gaven fikk Lester da hun leste en bok av Anne Sebba som handler om hvordan kvinnene i Paris levde på 1940-tallet.
«Der leste jeg om Catherine Dior og hennes arbeid for motstandsbevegelsen, et arbeid som pågikk helt fram til hun ble arrestert av nazistene og sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Hvordan var det mulig at jeg aldri hadde hørt om denne kvinnen, annet enn at broren Christian hadde oppkalt en parfyme etter henne?» spurte forfatteren seg.
Dermed bestemte Natasha Lester seg for å finne ut mer om denne bemerkelsesverdige kvinnen. «Jeg ble sjokkert over å oppdage at det dessverre finnes veldig lite informasjon om Catherine Dior, som selv var svært tilbakeholden når det gjaldt sin egen innsats under krigen. Hun ble arrestert 6. juli 1944 i Paris og sendt med det siste toget til Ravensbrück, og ble satt fri i april året etter,» skriver Natasha Lester i etterordet til boken.
Høytflyvende kvinner
I Den hemmelige gaven møter vi også en gruppe med uredde kvinner som opererte som flyvere og spioner under andre verdenskrig, og som måtte kjempe mot fordommer på mange områder for å bli akseptert i det sterkt mannsdominerte miljøet. Også disse karakterene er basert på virkelige personer.
«Mens jeg gjorde research til Den franske fotografen, leste jeg om Air Transport Auxiliary (ATA) og den viktige rollen kvinnene spilte i denne organisasjonen, selv om de støtte på både motvilje og vanskeligheter i starten. Mange av hendelsene jeg skriver om i forbindelse med ATA, er basert på fakta, blant annet det at kvinnene fløy i fly med åpen cockpit til Skottland gjennom hele den første bitende kalde vinteren.»
Natasha Lester elsker Paris og Frankrike, og dette sammen med den store interessen for andre verdenskrig, har ført til at hun har gjort det til sitt litterære prosjekt å hedre glemte kvinners innsats.
Legendarisk fotograf
Også i Den franske fotografen og Syersken fra Paris skriver Natasha Lester om sterke og modige kvinner.
Hovedpersonen i Den franske fotografen, Jessica May, er inspirert av den amerikanske fotografen Lee Miller. Miller gikk fra å være fotomodell til å bli legendarisk krigskorrespondent, og bildet en fotografkollega tok av henne der hun sitter i badekaret til Adolf Hitler i leiligheten hans i München, er blitt ikonisk. Gjennom kameralinsen skildret hun blant annet pinslene i konsentrasjonsleirene Dachau og Buchenwald.
Etter Lee Millers død ble det funnet 70.000 negativer i en kasse gjemt på et loft. Dette funnet gjorde at interessen for henne ble vekket, og hun er nå anerkjent som en av det 20. århundrets mest betydelige fotografer.
Kritikerrost
Begeistrede kritikere hyller Natasha Lester nettopp for hennes evne til å kombinere fakta med underholdning.
«Forfatteren vever historiske personer, hendelser og steder inn i en fascinerende fortelling,» skriver Herald Sun om Den franske fotografen, og den samme avisen er også full av lovord om Syersken fra Paris, den tredje av Lesters romaner som er kommet på norsk: «Lester gir liv til de fryktløse, modige kvinnene,» slår avisen fast.
I Syersken fra Paris møter vi Estella Bissette som i 1940 blir tvunget til å forlate Paris og alt hun har kjært når tyskerne rykker fram. Hun setter kursen mot New York med noen få franc, en koffert med det aller nødvendigste, symaskinen sin og en stor drøm: å åpne sin egen systue. Det er en lang vei og utfordringene står i kø. Og nok en gang gir australske Natasha Lester oss en dramatisk, fengslende og spennende fortelling som vi sent vil glemme.
Ina Bakke Kickstat har oversatt alle de tre romanene til norsk.