En hages helbredende kraft

Vi stiftet bekjentskap med Måneby og noen av byens innbyggere i Annika Estassys forrige roman, En sang til Hedda. Nå er det blitt sommer i Måneby, og store deler av handlingen utspiller seg i en sjarmerende kolonihage – der ikke alt er så idyllisk som det kan se ut. Grønne fingre søkes er en inspirerende roman om sårbarhet, men også om vennskap og om hvor mye en hage kan bety.

- Hvordan fikk du ideen til å skrive bøkene fra Måneby?

- Jeg ville skrive om et lite sted og om et område som ligger mitt hjerte nær: Hälsingland i søndre Norrland i Sverige. Samtidig ønsket jeg ikke å binde meg til et virkelig sted, for jeg ville ha muligheten til å stokke om på gatene og husene uten at noen protesterte! Men når det er sagt, så er Måneby sterkt inspirert av et sted som heter Ljusdal.

- Kunne du selv ha bodd i Måneby?

- På sett og vis har jeg allerede bodd der. Min mors slekt er fra Hälsingland og jeg tilbrakte tenårene i Ljusdal.

- Har du grønne fingre?

- Det har jeg faktisk! Jeg elsker planter, og min til tider nesten fanatiske interesse for hager begynte allerede da jeg var 23 år. Akkurat nå har jeg ingen hage her jeg bor i Frankrike, så jeg dyrker i store krukker i stedet. Lavendel, rosmarin, nerium, oliventre, sitrontre, bougainvillea, roser …

- Hva er din favorittblomst?

- Buskroser og peoner har alltid hatt og kommer alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt. En annen favoritt er lavendel.

- Du tar også opp alvorlige temaer i Grønne fingre søkes, blant annet vold mot kvinner, har du et budskap i bøkene dine?

- Livet er sjelden rosenrødt. Vi stilles ofte overfor vanskelige situasjoner som vi må håndtere på en eller annen måte, og det syns jeg det er interessant og spennende å skrive om. Mitt hovedbudskap er at den styrken som må til for å komme seg gjennom prøvelsene, fins inni oss. Et annet tema jeg ofte vender tilbake til, er at det ikke er før vi har forsonet oss med fortiden at vi kan gå videre i livet.

- Hvilke ingredienser bør en god feelgood-roman inneholde?

- For meg er det viktig at leseren kan identifisere seg med karakterene og hendelsene i boken. Det må gjerne være humor og kjærlighet, men ikke nødvendigvis romantisk kjærlighet. Miljøet er også sentralt, men det aller viktigste er at jeg blir berørt av det jeg leser. Feelgood = følelser. Og så må fortellingen slutte håpefullt. Jeg vil bli styrket, inspirert og trøstet og tenke at det er ganske godt å leve tross alt.

- Hva er det gode liv for deg?

- Skjønnhet, balanse og tid til å hente seg inn. Gode samtaler, god mat, musikk, dyr, natur, turer, bøker … Og så tid til å skrive, selvsagt.

(Grønne fingre søkes er oversatt til norsk av Kari Engen.)