Brennende engasjement

Den riktige fortellingen til rett tidspunkt kan være den medisinen sjelen trenger, mener forfatter Katherine Center. - Vi tenker på romaner virkelighetsflukt, men de er også redskaper som kan hjelpe oss til å få orden på livet, hevder hun.

Katherine Center har skrevet romanen Det du redder i en brann, som handler om den kvinnelige brannkonstabelen Cassie. Hun er godt i gang med karrieren da hun må forlate sin kjære brannstasjon og flytte til en annen del av landet fordi moren er blitt syk og trenger hennes hjelp. Den nye brannstasjonen har aldri hatt en kvinnelig brannkonstabel før, og gutta er ikke altfor glad for at de nå skal få en jente på laget. Men Cassie har bestemt seg for å bevise at hun er bra nok og fortjener plassen sin der.

– Det er ikke så mange feelgood-romaner som har en kvinnelig brannkonstabel i hovedrollen, hvordan kom du på den ideen?

– Sant å si var det ikke min idé, innrømmer forfatteren. Cassie har nemlig en liten rolle i en annen av Katherine Centers romaner, Ett skritt om gangen, der hun redder hovedpersonen etter at hun har vært utsatt for en ulykke.

– Det som skjedde, var at redaktøren min inviterte meg på lunsj og fortalte at hun ønsket å vite mer om denne kvinnelige brannkonstabelen, og kanskje kunne det bli en roman om henne. Jeg ble litt skremt ved tanken. Mannen min er nemlig frivillig brannkonstabel, og jeg vet at det er et veldig spesielt yrke, sier forfatteren.

Etter å ha tenkt seg litt om, fant hun imidlertid ut at Cassie fortjente sin egen roman. Hun beskriver henne slik:

– Cassie er på en måte en miks av meg og mannen min. Hennes kjærlighet til brann og redning er definitivt ham, men hennes evne til ikke å gi opp når det er noe hun har bestemt seg for, til tross for alle hindre, det er meg!

Observerer karakterene

I tillegg til at det har vært nyttig å ha en frivillig brannkonstabel i familien, har Katherine Center gjort mye research.

– Jeg besøkte mange brannstasjoner her i Houston-området og spurte om alt mellom himmel og jord, og jeg intervjuet også kvinnelige brannkonstabler om deres erfaringer. Alle var veldig vennlige og hjelpsomme og jeg har brukt mye av de de fortalte meg i romanen, sier Katherine Center, som har denne framgangsmåten for å bli kjent med karakterene sine:

– Jeg setter dem i forskjellige situasjoner, og så ser jeg hva de gjør og hører på hva de sier. Jeg starter med en vag idé om hvem de er, og jo mer tid jeg tilbringer sammen med dem, desto tydeligere blir de for meg. Etter hvert som de må gjøre sine valg og bestemmelser, ser jeg hvem de egentlig er, sier Katherine Center, og legger til: - Akkurat som når vi blir kjent med folk i det virkelige livet.

Alltid håp

Katherine Center har skrevet en rekke romaner, alle innen feelgood-sjangeren.

– Hva må en feelgood-historie inneholde?

– Etter min mening er det aller viktigste at personene i romanen beveger seg mot noe som er bedre. Ikke dermed sagt at en feelgood-bok ikke kan inneholde sorg og lidelse, for vanskeligheter er avgjørende for at en fortelling skal kunne bety noe, men personene må komme gjennom lidelsene og oppnå visdom, styrke eller ny innsikt. Det behøver ikke å ende med idyll, det trenger bare å ende med håp, sier Katherine Center, som er overbevist om at litteratur kan bidra til å gjøre oss til bedre mennesker.

– Når vi leser, lever vi oss inn i romanpersonene og det gjør også at vi lettere kan forstå og bry oss om andre. En god bok lar oss leve en virtuell versjon av andres liv, ta lærdom av erfaringer som kan gjøre oss klokere, sterkere og mer empatiske. Jeg tror at historier har evnen til å besvare spørsmål vi ikke engang visste at vi trengte å stille, sier hun videre.

Katherine Center er en mester i å skrive oppløftende om vanskelige temaer, og latteren er aldri langt unna i bøkene hennes. Men hva er det som får henne selv til å le?

– Å spøke og le er sannsynligvis min viktigste overlevelsesmekanisme. Mannen min får meg til å le hele tiden, og jeg får ham til å le også. Det er ganske rart, for vi har egentlig ikke så mange felles interesser eller hobbyer. Derfor er jeg veldig glad for at vi har felles humor. Selv når vi gjennomgår tøffe tider, blir livet alltid bedre når vi forteller hverandre alle de vitsene vi kan. Barna våre har også sans for humor, så middagene her i huset er temmelig livlige!

Hjemme best

Katherine Center holder høyt tempo i skrivingen, og er også en aktiv formidler gjennom foredrag og sosiale medier.

– Hva gjør du når du skal belønne deg selv etter en lang arbeidsøkt?

– Å skrive er jo en ganske ensom geskjeft, så den beste belønningen er å være sammen med ekte, levende mennesker! Vanligvis drar jeg hjemmefra noen dager når jeg nærmer meg deadline, som regel ned til kysten av Texas, og etter de øktene er det veldig deilig å komme hjem til familien igjen. Da er de som regel greie og lar meg lese for dem litt av det jeg har skrevet. Det er morsomt å dra av gårde for å skrive, men det er veldig deilig å komme hjem igjen, sier Katherine Center, som også erklærer hjemmet sitt i Texas som sitt favorittsted.

– Vi bor i et koselig hus med stakittgjerde rundt og en hage med blomster og masse sommerfugler. Det er ikke noe fancy sted, men det er trivelig og har allerede gitt meg mange gode minner, sier hun.

Og til slutt det uunngåelige spørsmålet:

– Hva ville du selv ha reddet hvis huset ditt brant?

– Fotografier og notatbøker. Jeg har esker fulle med gamle notatbøker og skriveprosjektet oppe på loftet, og det er virkelig uerstattelige. Jeg ser aldri på dem, men jeg ville blitt veldig lei meg hvis de ble ødelagt.

Det du redder i en brann er oversatt til norsk av Kaja Rindal Bakkejord.