Bonniers første diktsamling: Jon Ståle Ritland
Det kritikerroste forfatterskapet er oversatt til flere språk og utmerker seg i den norske samtidspoesien.
Jon Ståle Ritlands dikt er oversatt til flere språk, blant annet engelsk, svensk og russisk. Den kommende samlingen Øst for verdens ende er en hyllest til lyset, både i konkret og billedlig forstand. Lyset forgreiner seg i alt, fra kjærligheten slik den merkes i en enkel berøring, via en kunstners skapende blikk, til det levende savnet av noen som er borte. Samlingens kjærlighetsdikt har Ritland skrevet til sin kone.
Stolt av Bonniers første diktsamling
Sjefsredaktør Dan Ramberg Andersen mener at Jon Ståle Ritland skiller seg ut i den norske poesien ved at han skriver like sterke dikt om glede som om sorg.
– Det er spesielt å lese en diktsamling som gir deg følelsen av en opptur, uten å ha tapt alvoret av syne. Ritland er en sjelden poet fordi diktene hans kan leses av alle, de er tilgjengelige i ordets beste forstand; de handler om de store spørsmålene uten å bli unødvendig kompliserte, samtidig som de åpner seg ytterligere ved nærmere lesning. Øst for verdens ende er den første diktsamlingen som utkommer på Bonnier norsk forlag, den første av mange, sier sjefsredaktør Andersen.
Naturvitenskapen har vært et gjennomgående motiv i forfatterskapet til øyelegen Ritland, fra karbon og arvestoff og denne gangen til lys, forutsetningen for alt liv og skapelse.
Ritland debuterte med Kroppsvisitasjoner i 2004 og har siden utgitt flere kritikerroste diktsamlinger.
Velkommen til slippfest
Øst for verdensende feires på Parken kulturhus i Ålesund 30. mai. Med seg har Jon Ståle Ritland ingen ringere enn Nils Petter Molvær.
Ritland vil lese fra samlingen og Nils Petter Molvær vil tonesette diktene. Molvær trenger knapt noen introduksjon. Trompetisten fra Langevågen er en verdenskjent jazzmusiker, kjent for den særegne tonen sin og blandingen av elektronisk musikk og jazz. Han og Ritlandhar tidligere samarbeidet i flere omganger.
– Sammen skaper de to en slags lavmælt storslagenhet, sier kulturhusleder Hans Pareliussen, og ikke minst er det en behagelig ro og en meditasjon i uttrykket, som gir en pustepause og ro i sjelen.
