Hassel har en master i japansk språk og kultur, og har tilbrakt flere studieår ved universiteter i Japan. Hun er oppvokst tospråklig med japansk far, og har vært språklærer, tolk og oversetter siden 1999. Hassel beskriver det som en slags åpenbaring da hun ved en tilfeldighet fikk sitt første skjønnlitterære oversetteroppdrag i 2016 og oppdaget hvor spennende det kunne være å oversette fiksjon.

Nå er Hassel aktuell med oversettelsen av den japanske kultforfatteren Uketsus bok Rare tegninger. Boken er oversatt til 30 språk, og har fengslet lesere verden over. Oversetteren selv tror en del av suksessen kan tilskrives bokens forening av krim og psykologisk skrekk, hvor leseren inviteres inn i å løse mordgåtene, nesten som i et spill.

Uketsu har hatt en enorm suksess, først som YouTube-fenomen, og nå som forfatter. Hva er det som har gjort Uketsu så populær i Japan? 

– Ifølge Uketsu selv er hen spesielt opptatt av mysterier, uforklarlige fenomener og urbane legender. Uketsu kler seg i sort og bærer alltid en enkel maske av pappmasjé som ser ut som om den er laget av et barn. I tillegg bruker vedkommende en stemmeforvrenger som gjør det umulig å gjette kjønn og alder. Leserne elsker denne mystikken rundt Uketsus karakter som på et vis bidrar til å styrke den nifse stemningen i bøkene.

Japan har en rik fortellertradisjon når det gjelder skrekk- og spøkelseshistorier. Kaidan er betegnelsen på mørke, gåtefulle eventyr om hevngjerrige ånder og mystiske hendelser. Disse stammer fra Edo-perioden (1603-1868) og har siden levd videre i både litteratur, teater og moderne popkultur. Mange husker kanskje filmen Ringu (The Ring) fra 1998 som skremte vettet av en hel verden, og som kan forstås som en forlengelse av denne tradisjonen. Den snikende uhyggen som preger japansk skrekk, er også til stede i Rare tegninger. I Uketsus mordgåter finnes ikke sporene i fingeravtrykk eller DNA, med i bilder: en ung kvinnes siste, kryptiske illustrasjoner før hennes mystiske død, et barns forstyrrende tegning av hjemmet sitt, og en skisse laget av et mordoffer – i sekundene før han blir drept. Disse gåtefulle bildene gir historien en urovekkende dimensjon og et driv som gjør det vanskelig å legge boken fra seg.

Mange yngre lesere her i Norge har fått øynene opp for japansk kultur og litteratur. Særlig manga, men de leses gjerne på engelsk. Hva er fordelene med å lese en norsk oversettelse av en japansk bok, kontra en engelsk?

– Ingen ting er som å lese en bok på sitt eget morsmål. Mange norske lesere tror at de er så gode i engelsk når sannheten er at de fort går glipp av ganske mye. Dessuten er man også med på å støtte en bransje og en hel yrkesgruppe ved å lese norske oversettelser. 

Det er mye som er «lost in translation» hvis man for eksempel oversetter en bok opprinnelig skrevet på japansk, fra engelsk til norsk. Jeg har sett at engelskspråklige oversettere har «oversatt» fremmede, rare matretter til mer hjemlige og trygge matretter leseren kjenner til. Det blir jo helt feil! 

Opplevde du noen utfordringer ved oversettelsen av boken? 

– Språket er godt og stilrent, og inneholder ingen unødige krumspring eller «blomster». Det var heller ingen vanskelige ordspill eller andre språknøtter i teksten. Men det er klart det var noen japanske uttrykk som vanskelig lar seg oversette. De har jeg valgt å ta med i oversettelsen. Derfor laget jeg i samråd med redaktøren en kort ordforklaringsliste som kommer i starten av boka. Ellers er det noen kulturelle forskjeller, som at japanske fjell er delt inn i ti «stasjoner» uavhengig av høyde. I slike tilfeller sniker jeg inn en liten forklaring i teksten. Det samme med japanske matretter.

Hadde du noen overraskende eller morsomme opplevelser knyttet til arbeidet?

– Det er jo en veldig spennende bok, som gjør det morsomt å oversette den også. Men det er noen ganske makabre scener inni der. Jeg måtte le litt da jeg på et tidspunkt så meg selv utenfra sitte helt uaffisert og oversette de grusomste beskrivelser av lemlestelse og mord. Kanskje man har lettere for å bli blasert som oversetter når man har noen krimbøker på samvittigheten. Eller kanskje man blir så opphengt i form at innhold av og til kommer i andre rekke.

Finnes det japanske ord eller uttrykk som ikke lar seg oversette til norsk?

– Ja, opp til flere. Jeg nevnte jo denne ordforklaringslisten. Der har vi for eksempel tatt med -chan, et suffiks brukt for å uttrykke varme og nærhet. Den kjærlige og uformelle tiltaleformen legges vanligvis til etter fornavnet til små barn, kjæledyr, nære venner eller familiemedlemmer.

Er det norske ord som du synes mangler i det japanske språket?

– Det er ikke mange, men ordet «dugnad» må ofte forklares i lengre ordelag for en japaner. Det nærmeste jeg kommer på japansk er «frivillig», men det blir jo ikke helt det samme ...

Hva er det mest verdifulle rådet du selv har fått som oversetter?

– Det er mange, men noe jeg alltid har i bakhodet er at setningene mine må gripe inn i hverandre (her ser jeg for meg mange slanger som biter hverandre i halen), og at jeg alltid må prøve å forstå karakterenes indre motivasjon. 

Uketsu ble først kjent da hen la ut en rekke surrealistiske videoer på YouTube. I 2020 la vedkommende ut en YouTube-video en 21 minutter lang mysteriefortelling basert på flere plantegninger, som etter hvert ble til romanen Rare tegninger. Uketsu er et oppdiktet navn som på norsk betyr «regnhull».