I en tid der både sprengkulde og globale varmerekorder preger nyhetsbildet, minner Viste oss om at temperatur er mer enn tall i en værmelding. Den er en del av vår historie og kulturarv. Med Svalbard – stedet på kloden der temperaturstigningen har vært størst – som ramme utforsker hun i denne «ikke-politiske klimaboken» fenomenet vi alle kjenner til, men vet lite om, og som det skulle ta de skarpeste hoder flere hundre år å forstå fullt ut.

Forfatteren isbader og dykker ned i både isbreer og gamle gruveganger for å dele populærvitenskapelige og vitenskapshistoriske innsikter med leseren. I boken finner man svar på spørsmål som: Hva er temperatur? Hvem var vitenskapsfolkene som forsket på dette? Hva fikk mennesket til å trosse temperaturen og reise dit det gjorde? Tok vi styring over temperatur fordi vi ville eller fordi vi måtte? 

Arten som tok kontroll

Sentralt i boka er menneskeartens unike evne til og behov for å kontrollere og forstå sine omgivelser. Om dette skriver Viste blant annet: «Mennesket er en tropisk art, og temperaturen tok vi med oss. Da vi rykket inn i Europa og Asia for førti–femti tusen år siden, kunne vi tenne ild og sy klær. I Korea og nord i Kina ble røyk fra gruen ledet under gulv og senger allerede for sju tusen år siden. Flere hundreår før Kristus ble vann varmet opp i greske og romerske bad. Nå har vi boblekåper ned til leggen og varmekabler i oppkjørselen. Som ingen andre arter tok vi kontroll, ikke bare over vår egen, men over omgivelsenes temperatur. Slik har vi inntatt steder der moderne samfunn ellers ikke kunne eksistert.» 

Men ved å slå oss ned i omgivelser vi ikke tåler, gjorde vi oss samtidig avhengige av kontrollen vi tilkjempet oss. Vil vi klare å beholde den?

Doktorgrad i regn

Ellen Viste (f. 1973) er sakprosaforfatter, meteorolog med doktorgrad på regn, og jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Hennes forrige bok, «Vindens historier. Om luften i verden, og alt den fører med seg» (2023), har blitt oversatt til flere språk. «Forfatteren er god til både å skape bilder og å formidle kunnskap (...) Gjennomgående er boken levende og underholdende, og oser av fortellerglede», skrev Morgenbladets Joanna Rzadkowska.